“podcast” is a portmanteau derived from “broadcast” and “pod” from the success of the iPod, as audio podcasts are often listened to on portable media players.

Untitled

Jeg elsker podcaster! Det siste året har jeg hørt på podcaster minst en gang om dagen. Jeg finner ofte en podcast jeg liker, også hører jeg hele arkivet. Jeg er en skikkelig binge listener!

podcasts

Dette er noen av mine favoritter.

Call your girlfriend – “a podcast for long distant besties everywhere”. En podcast om å være kvinne i dag, om feminisme, musikk og ja, bestevenner.

No such thing as a fish – podcasten til researchene, eller alvene som de kalles, fra et av mine favorittprogrammer, QI. Programmet er fylt med deilige, merkelige fakta og britisk humor, og dette er nok en av mine favorittpodcaster. Jeg liker den så godt at jeg reiser til London neste uke for å gå på liveshov med dem!

James Bonding – Ja, det er en podcast om James Bond. Hver episode handler om en Bond-film, og jeg kan ikke noe for det, jeg elsker det!

Pop Culture Happy Hour – Jeg elsker denne podcasten! De snakker om alt innom popkulturen, bøker, tv-serier, musikk… Jeg referer til denne podcasten flere ganger i uka.

This American life – Hvem kjenner ikke til denne podcasten? Fantastiske historier, selv om de ofte kan bli litt mørke. Dette er min absolutte favorittepisode!

Good job, brain! – En amerikansk quiz-podcast som kan minne litt om “no such thing”. De forskjellige personene lager quizer til hverandre om alt fra superhelter til hva som er eldst, “Brad Pitt or lazers!”

Radiolab – Enda en god podcast med interessante historier, ofte med et vitenskapelig blikk.

Welcome to Night Vale – En podcast fra en fiksjonell småby midt i USA, hvor alle konspirasjonsteorier er sanne. Den kan være litt vanskelig å komme inn i, og jeg anbefaler å begynne fra første episode, men når man kommer inn i den er den helt fantastisk… og merkelig!

Reply All – en podcast om internett, what’s not to like?

Andre podcaster jeg liker er Serial (Herreguuud, Serial! Så bra!) How did this get made og Judge John Hodgman.
Hører du på podcaster? Hva er dine favoritter? Jeg er alltid på utkikk etter flere podcaster å høre på! 

Østensjø consists of the suburbs of Bøler, Oppsal and Manglerud, all located around the lake Østensjøvannet.

Jeg er oppvokst på Østensjø i Oslo. Et fantastisk sted å vokse opp, hvor alle kjenner alle, og hvor jeg har syklet rundt utallige ettermiddager, gått turer med Chivas rundt Østensjøvannet, tisket og hvisket med venninner på vei hjem fra fest på Trasop og solgt lopper på loppemarkedet på Østensjø skole. Photobucket

Og nå, nå virker ikke Østensjø like trygt lenger. På lørdag kveld forsvant 16 år gamle Sigrid. Tingene hennes ble funnet i barnehagen, min gamle barnehage, som jeg kan se hvis jeg titter ut av verandadøren hos mamma. Det er helt forferdelig å tenke på, og alle mine tanker går til Sigrids familie og venner. Hun spilte fotball med kusina mi, og jeg vet at både hun og fetteren min er ute og leter. For Østensjø er så lite, og alle i lokalområdet engasjerer seg. Jeg er stolt av å være herfra, men det gjør fryktelig vondt at Sigrid er savnet. Man føler seg så liten når noe skjer noe så tett på, å se blokka jeg er vokst opp i på TV, se leteaksjonen settes i gang på skolen jeg gikk på i syv år. Jeg krysser fingerene og håper på det beste, og sender varme tanker til Sigrid. Kom hjem!

Human society has at all times placed great value on beauty of the human body, but a person’s perception of their own body may not correspond to society’s standards.

Photobucket

Etter at Caroline skrev et veldig fint innlegg om kroppen sin, og etter all responen jeg fikk på mitt innlegg om mitt forsøk som plus size-modell, tenkte jeg at jeg skulle skrive litt mer om dette.

Jeg synes det er så synd at flotte mennesker vil skjule kroppen sin, at vi blir bombardert hvor enn vi går om hvordan man kan finne bikiniformen, gå ned ti kilo på to uker eller få flatere mage. At jenter ikke tør å gå i bikini på stranden, selv om de elsker å bade, fordi de er redde for at folk skal synes de er tykke. At man skal se ut på en viss måte for å være lykkelig. For det tror jeg ikke på i det hele tatt. At man blir lykkelig bare man er tynn. Photobucket

foto: Alva Gardelius

Det er lenge siden jeg sluttet å lese moteblader og kvinneblader. For det kan jo ikke bare være meg som ser selvmotsigelsen i disse bladene? Elsk kurvene dine sammen med slik går du ned i vekt. Det de egentlig sier er at du ikke duger før du er tynn.

Jeg tror det handler mye om selvtillit. Hvis man trives i sin egen kropp, samme hva den veier, vil det synes. Vi lever bare en gang, og jeg gidder ikke å bruke det på å være på en evig slankekur, når det er så mye annet jeg heller vil bruke tiden på. Selvfølgelig er det vitkig å ha en sunn kropp som fungerer, men så lenge den gjør det er det uvesentlig hva man veier. Vær stolt av kroppen din, samme hvor høy, lav, tynn eller tykk den er. Nyt sommeren, gå i en kjole som kan snurre og spis en is, fordi det er noe av det som gjør livet fint.

 

According to a 2000 report, in New York women purchase 80% of all consumer goods.

Photobucket

Først må jeg bare få si tusen takk for all respons på forrige innlegg, dere er så fine alle sammen!

Så, et lite hjertesukk fra meg. Jeg er lei. Jeg er lei av alt kjøpepress som møter oss over alt hvor vi går. Jeg gikk hjem fra jobb her en dag, og overalt var det SALG, SALG, SALG, og jeg merket at jeg fikk en vond smak i munnen. Dette konsumsamfunnet vi lever i er ikke sunt, man trenger ikke en ny vinterjakke hvert år, fire nye bikinier for å bli lykkelig, eller et par nude pumps, selv om toppbloggere sier det er sommerens mush-have. Must-haves må være det uttrykket jeg liker minst. I følge KK er batikk sommerens must-have, og det er jo ikke det. Du MÅ ikke ha noe batikkfarget, det du MÅ ha, er et sted å bo, mat og noe å ha på deg.

Jeg er lei av et overfyllt klesskap, og likevel føle at jeg ikke har noe å ha på meg. Det er jo bare tull, hver gang jeg rydder klesskapet mitt finner jeg ut hvor mye klær jeg egentlig har. Jeg er lei av at man skal tro at man blir lykkelig av shopping, for det er så mange ting der ute som er så mye bedre for deg enn det. Lese en god bok i sommersola, sykle en tur med noen du er glad i eller drikke en stor kopp te.

Jeg er lei av å leve i et bruk og kast-samfunn, hvor alt er så billig at man bare kjøper noe nytt i stedet for å reparere. Hvor unge jenter og gutter tenker at hvis jeg bare kjøper den jakka, eller den buksa, så blir jeg kul.

Så hva kan vi gjøre? Jeg har gitt meg selv shoppestopp på ubestemt tid. Det er virkelig ingenting jeg trenger akkurat nå. Jeg har klær i massevis (ingenting med batikk!) og har akkurat byttet ut mine trofaste tolv år gamle joggesko med et par nye. Jeg sier heller ikke at man skal slutte å handle, men det er lurt å tenke seg om to ganger før man kjøper enda en ny kjole bare fordi man har lyst på en, selv om man har førti lignende hengende i skapet.

Nå skal jeg gå på sommerfest i en kjole jeg kjøpte for tre år siden og som fortsatt er like fin, også håper jeg dere har en fin helg!

knotted, polka dotted, twisted, beaded, braided.

Photobucketfoto: flickr commons

Dette innlegget skiller seg ganske mye fra det jeg vanligvis skriver om, men jeg synes det er viktig å skrive om litt andre ting enn te og kjoler også.

Det har blitt siste dagen i november, og jeg tenkte jeg skulle fortelle dere om mitt lille prosjekt som jeg har hatt gående denne måneden. November er, som dere kanskje vet, movember eller no shave november, hvor menn over hele verden oppfordres til å spare ut barten sin til inntekt for blant annet prostatakreftforskning. November er altså en måned for det er helt greit for gutta å være skikkelig hårete, men med en gang noen kvinner hadde lyst til å gå en måned uten å barbere seg var det kjempeekkelt.

Dette synes jeg er interessant, for hvorfor er det ekkelt med hår på kvinner, men ikke på menn? Og hvorfor skal folk bli sure hvis noen velger å ikke barbere seg? Hvorfor har normen i samfunnet blitt at hår på kvinner er ekkelt, når det egentlig er det mest naturlige i hele verden, vi har alle hår på beina, under armene og i skrittet, men likevel prøver vi å få det til å se ut som vi ikke har det. Jeg har selv barbert meg i over ti år, fordi det bare en sånn man skal gjøre.

Photobucket

Etter å ha sett denne tweeten fra Lady Dahmer, og tenkt litt på saken, bestemte jeg meg for å ta utfordringen. I hele november har armhulene mine vært fri for barberhøvelen (beina mine har ikke sett den siden jeg tok på meg strømpebuksa uansett) fordi jeg ville prøve ut hvordan det var. Jeg synes egentlig at hår under armene er litt ekkelt, men hvorfor synes jeg det? Nettopp derfor ville jeg prøve å ha det selv, fordi det er en norm i samfunnet som sier at hår under armene er ekkelt at det skal bort, mens det egentlig er helt naturlig.

Så, hvordan har det vært med hår under armene? Egentlig burde jeg kanskje legge ut et bilde av mine hårete armhuler, men jeg er ikke så tøff. Jeg har heller ikke vist armhulene mine til alle og enhver, gått rundt i stroppeløse kjoler og veiet med armene sånn at armhulene mine har syntes. Kanskje litt feigt, men for meg har det vært et stort skritt å gå en måned med hårete armhuler, og det har jeg gjort. Jeg kommer nok til å fortsette å barbere meg, men kanskje ikke like ofte som før. Jeg sier ikke at det er noe galt i å barbere seg, men jeg synes det er viktig at man tenker over hvorfor man gjør det, er det fordi man selv vil, eller fordi det er en norm? For når alt kommer til alt er det bare hår, og det er helt naturlig, selv om samfunnet prøver å fortelle oss noe annet!

(For å lese mer om dette, anbefaler jeg Lady Dahmer.)