Ed Kennedy er en taper uten fremtid. Han kjører drosje, er talantløs i kortspill og håpløst forelsket i Audrey. Ved sin side har han Dørvakta – en illeluktende, kaffedrikkende hund. Livet til Ed er begivenhetsløst helt til den dagen han ved en tilfeldighet utgjør en forskjell: Han forhindrer et bankran. Det er da det første esset dukker opp og livet hans blir forandret. På ruteresset står det nemlig tre adresser og tre ulike klokkeslett. Han vakler mellom redsel og nysgjerrighet, men overbeviser seg selv om at han kan og bør hjelpe menneskene som bor på de forskjellige adressene. Disse menneskene har det til felles med ham selv at de trenger hjelp. Flere spillkort med oppdrag og kryptiske ledetråder dukker opp, og gjennom disse oppdragene forandres livet hans til det bedre. Til slutt gjenstår bare ett spørsmål: Hvem er det som sender spillkortene? Markus Zusaks roman om antihelten Ed er full av humor, knyttneveslag og kjærlighet.

I dag er det min tur på bokbloggturneen, og det er boka “Jokeren” av Marcus Zusak som er ute på tur. I går var den hos Eirin, og i morgen er den hos Isabella.

Jeg hadde store forventninger til denne boka, fordi den er skrevet av samme forfatter som har skrevet “boktyven”, Marcus Zusak. Dette er en helt annen bok, satt til nåtidens Australia, hvor taperen Ed Kennedy plutselig får en mening med livet, gjennom spillkort han får tilsendt i posten. Han hjelper blant annet en gammel dame som sitter alene hver dag, en prest som har mistet troen, og vennene sine. Selv om jeg veldig gjerne vil like denne boka, ble klisjeene litt mye for meg. Jeg klarer ikke helt å tro på forvandlingen i Ed, og noen av tingene han gjør for å hjelpe er så banale at jeg nesten ble irritert.

Jeg synes også det er rart at oversetteren har valgt å kalle boka for “jokeren”, i stedet for budbringeren, som ville vært en naturlig oversettelse av den engelske tittelen, “the messenger”. Jeg synes den passer bedre til bokas innhold, og kanskje jeg ville sett boka i et litt annet lys hvis den het det. Jeg fikk iallefall en liten aha-opplevelse da jeg så at det var den originale tittelen.

Alt i alt, en ok bok, men jeg synes nok “boktyven” var bedre.

About these ads