2011: juli-august-september

Juli var min sommerferiemåned, og den begynte i Ljusdal hos Linnéa.

Ljusdal var perfekt, avslappende og koselig, og med mange loppisbutikker.

Fra Ljusdal gikk turen til fjells, hvor det ikke er mobildekning eller innlagt strøm. Deilig!

Etter en uke på fjellet dro jeg og den flyvende kjæresten videre til Stavern, som nok er mitt favorittsted om sommeren.

Den 22. juli regnet det katter og hunder i Stavern, og vi kjørte hjem litt tidligere enn forventet. På veien inn til Oslo hørte vi om bomben, og det var surrealistisk og kjøre inn mot Oslo og ikke vite hva som ventet oss.

Den helgen står som noe av det tyngste jeg har opplevd, så mye sorg, så mye kjærlighet, en helg som aldri blir glemt.

Jeg rømte til hytta, mamma og Chivas etter noen dager. En vrengt polvott å klemme på er aldri feil.

Selv om slutten av juli var innmari tung, skjedde det fine ting også, som kinotur med en nevø, for å se Biler 2, hvor den flyvende kjæresten har dubbet.

I August utnyttet jeg sommeren så mye jeg kunne, og badet nesten hver dag.

Jeg hadde en hektisk uke, med sommerjobb, vanlig jobb og hjemmeeksamen på en gang, og klarte det til slutt med stil.

Jeg nøt de aller siste feriedagene på hytta, og heklet på et lappeteppe som pinlig nok ikke er montert enda.

Jeg hadde morsom neglelakk både på fingre og tær.

Og anskaffet meg de to siste mummikoppene jeg manglet.

Da August og sommeren var over, hadde jeg begynt i praksis i avis, og elsket det!

September begynte med en etterlengtet hårklipp.

Og et ikke så etterlengtet farvel, da Oda flyttet til Paris.

Jeg tok bilder av meg selv i et speil på Torshov, mens jeg ventet på at journalisten skulle bli ferdig med intervjuet.

Og tok bilder av forfattere og musikere.

Jeg dro til Lillehammer på NM i teatersport, og så at “mitt” lag vant fortjent.

Leiligheten ble enda mer mummifisert, med nye mummiputetrekk.

Jeg skaffet den flyvende kjæresten en finfin autograf da jeg dekket Don Rosa-signeringen i Oslo.

September ble avsluttet på en politibåt i Oslofjorden i strålende sol, det er ikke så ille å være fotograf altså!