Det beste med å jobbe i platesjappe (bra, irina?) er å oppdage ny musikk. Da jeg var 17-18 år var jeg veldig opptatt av å finne nye band, gjerne indieband, og løp på konsert og prøvde å ha så mange bandskjorter som mulig. Nå hører jeg mest på det jeg vet hva jeg liker, og er ikke like nysgjerrig lenger. Heldigvis jobber jeg med mange fine folk som liker å sette på forskjellig musikk på anlegget på jobb, og det var sånn jeg oppdaget Steeleye Span. Helfrelst ble jeg da jeg hørte deres versjon av “the black freighter”, bedre kjent som “sjørøver-Jenny” på norsk, fra Tolvskillingsoperaen.
Tolvskillingsoperaen har en spesiell plass i hjertet mitt etter at jeg og den flyvende kjæresten var med i en oppsetning av den for tre år siden. Broren til en venn av oss tok regi på HiO, og valgte å sette opp Tolvskillingsoperaen som sitt eksamensprosjekt.
Tiger Brown/kongens ridende bud og Lucy fra Tolvskillingsoperaen. Noen ganger savner jeg det å drive med teater, men jeg tror jeg savner det å synge mer. I Tolvskillingsoperaen fikk jeg synge sjalusiduetten, og rett og slett være litt slem.
Hele to musikktips på en onsdag: Steeleye Span og Tolvskillingsoperaen!
Takk for tips! Skjønner godt at du savner det å synge, det er så gøy!
Fine fletter i forrige innlegg, forresten. Ha en fortsatt fin onsdag!
Bra! Godkjenner også barten til kongens ridende bud på bildet.
Vi har da et par karaokeplater på jobb, så det går an å få luftet sangfuglen i deg i platesjappa også. Det tror jeg vi alle hadde satt pris på.
uff, jeg har bare dårlige minner fra tolvskillingsopeaen. var på klassetur i praha da vi så den. hele oppsetningen var på tjekkisk, så vi forsto ingenting. i tillegg til at det var en modernisering av den, eller noe slikt. mye rart som foregikk på scenen, en del feil, og en suffløse som satt så langt ut på scenen og gjorde så mye rart at hun presterte og ta en god del av oppmerksomheten vekk fra scenen. jaja… litt morsomt var det jo.