bergen-oslo

Vi forlot Bergen halv ti i går formiddag, og kjørte mot Oslo.

Når man kjører med fire andre gutter blir det mye stopping for å se på kule ting, som en foss.

Jeg var mest neddopet på smertesttillende og sov i baksetet. Her våknet jeg opp i Lærdalstunnelen og forsto ikke hvorfor alt var så blått…

Snø og avsidesliggende hus hører med når man kjører over fjellet. Ved syv-tiden var jeg endelig hjemme og ble møtt av en fin flyvende kjæreste.

Og sånn ser jeg ut i dag. Blomstrete kjole og fatle. Jeg fungerer særdeles dårlig med bare en arm, og trenger hjelp til nesten alt, og det er så irriterende.

Knærne mine har også fått seg en smell. Det til venstre slo jeg da jeg gled på mandag (farlige våte bergen!) og det til høyre fikk seg en smell sammen med hånden. Sommerknær på høsten, that’s me!

Håper alle har en strålende søndag, og nyter den ekstra timen vi fikk i natt!

2 (CaSO4·½ H2O) + 3 H2O → 2 (CaSO4.2H2O) + Heat

Den siste vakten i BT gikk ikke heeelt som planlagt. Bergen + glatte sko og vått løv = gipset venstrehånd. Nå ligger jeg på hotellrommet og knasker smertestillinde mens jeg gleder meg til å komme til Oslo igjen. Stockholm var forresten veldig bra, men mer om det senere…

og turen går til…

Nå forlater jeg regntunge Bergen (selv om jeg har hatt en veldig hyggelig ettermiddag med Maja!) og setter kursen mot Stockholm på jobbreise. Kommer tilbake i morgen! Hejdå!

heading to Stockholm!

om pingviner, wessel og familie.

Det ble søndag, og vi trasket ut til Nordnes for å dra på akvariet. Pingvinene er nok min favoritt!

Den flyvende kjæresten var fin i 3d-briller.

Vi så på fisk etter fisk etter fisk (og noen krokodiller og seler) før vi beveget oss videre.

På Wesselstuen møtte vi onkelen min og hans familie.

Vi spiste fantastisk mat, jeg spise biff av reisdyr, mens den flyvende kjæresten spiste hjort.

Det ble spist og drukket i mange timer, her reprensentert ved den flyvende kjæresten og min fine onkel.

Etter mange timer var det på tide å følge den flyvende kjæresten til natttoget. Aller helst ville jeg hatt han her en uke til, men det går jo ikke!

Sunday at the aquarium and out dining with my family.

Lørdag på Ulriken

På lørdag tok vi bybanen for å komme oss til Ulriken. Den flyvende kjæresten var fin som alltid!

Oppe på toppen var det snøstorm og vi blåste nesten bort.

Da var det fint å kunne komme inn og drikke kakao.

På vei ned ble det knipset bilder både analogt og digitalt, også løp vi avgårde på teater og så “min famile” med Anne Marit Jacobsen, som var himla fint!

Went to Ulriken (a mountain) on saturday.

fredag

Fredag var herlig revengefilm på kino, øl, kyss, klem og en snurrende ipod med den flyvende kjæresten og hans lillebror. (og max iso etter at den flyvende kjæresten tok over kameraet!)

Fridag looked like this.

away we go

Her om dagen så jeg Away we go, som nok er en av de søteste filmene jeg har sett på lenge. Den handler om Burt og Verona, og deres leting etter et sted de kan kalle hjemme.

Verona er gravid i 6. måned, og bruker dagene til å le av treningsvideor for gravide

mens hun jobber med å tegne døde menneskers innvoller.

De bor i nærheten av Burts foreldre, men når de annonserer at de skal flytte til Antwerpen bestemmer Burt og Verona seg for å finne et nytt sted å bo.

De reiser over hele USA (og litt Canada) for å finne et sted som føles riktig.

På veien møter de venner og famile, som Veronas tidligere sjef, og søsteren hennes. De hører om forskjellige syn på barneoppdragelser, som LN (fineste Maggie Gyllenhaal) som hater barnevogner: I LOVE my babies. Why would I want to PUSH them away from me?

Burt: Do you promise to let our daughter be fat or skinny or any weight at all? Because we want her to be happy, no matter what. Being obsessed with weight is just too cliché for our daughter.
Verona: Yes, I do. Do you promise, when she talks, you’ll listen? Like, really listen, especially when she’s scared? And that her fights will be your fights?
Burt: I do. And do you promise that if I die some embarrassing and boring death that you’re gonna tell our daughter that her father was killed by Russian soldiers in this intense hand-to-hand combat in an attempt to save the lives of 850 Chechnyan orphans?
Verona: I do. Chechnyan orphans. I do. I do.

Filmen er utrolig søt, og dialogen er herlig. Jeg vil bare se den igjen og igjen og igjen.

Away we go is a wonderful movie, see it!

 

❤

Bergen er ganske fint, selv om det snør katter og hunder akkurat nå. Og om syv timer blir det enda finere, for da kommer den flyvende kjæresten! Akkurat nå sitter han på toget over fjellet, og jeg gleder meg masse til å vise han Bergen.

Bergen is nice, but it will get even better, because the flying boyfriend is on his way!

what does this city have to offer me. everyone else thinks it’s the bee’s knees.

Det er en del som lurer på hva jeg gjør her i Bergen, bortsett fra å regne bort.

I dag har jeg for eksempel kost og klappet på en veldig fin hund ved navn Narnia. Hun var så kosesyk at jeg nesten ikke fikk lov til å ta bilder en gang. Narnia møtte jeg fordi jeg jobber her:

Bergens Tidende!

Hele klassen er på utplassering i to uker og har tatt over fotoavdelingen. Derfor farter jeg rundt i Bergen by med fotoapparatet over skulderen og en paraply lett tilgjengelig i veska. Så langt har det vært veldig gøy, og veldig slitsomt!

Some people have asked what i do here in bergen. I do a lot of different things, like cuddling with cute dogs, but I’m really working for a newspaper for two weeks!

Alltid Andrea, eller?

Det er tid for bokblogging igjen, og denne gangen er det boken Alltid Andrea av Tor Fretheim som skal anmeldes. I går var Dorthea første kvinne ut, og i morgen er det bokelskerinnen sin tur!

En original og engasjerende ungdomsroman som starter med en skolebrann. Andrea står og betrakter brannen. Vi skjønner at brannen er påsatt og at Andrea har hatt noe med dette å gjøre. Men hvem er egentlig Andrea?

Livet er ikke alltid slik det ser ut ved første øyeblikk. Det kan rett og slett være helt omvendt eller annerledes. Alltid Andrea er en fasinerende bok som sitter i lenge etter at man har lest den. Både ungdom og voksne vil ha glede av denne boka.

Alltid Andrea er en kort bok, den er bare på litt over 100 sider, men det betyr ikke at den er lettlest for det. Det er en bok som tar tid å lese, og som også til tider er litt uforståelig. Boken handler om Andrea, og selv om vi sakte men sikkert kommer nærmere og nærmere svaret på hvem andre er, kommer man aldri helt inn på henne. Boken er godt skrevet, språket er knapt og det er få karakterer. Men jeg blir aldri helt fanget av boken. For meg er det noe som mangler.  Noen ganger ble jeg forvirret over hvem det var jeg leste om, var det Andrea, rektoren eller gutten som bare er omtalt som han?

Oppsummert er Alltid Andrea en kort bok som virker lang, men som likevel burde vært litt lengre så man kom dypere inn på karakterene.